Hva slags lån bør man ta for å bygge hus eller hytte?

Home / Hva slags lån bør man ta for å bygge hus eller hytte?

Stadig flere nordmenn synes at det å bygge hus eller hytte selv er både spennende og lærerikt. Det å kunne designe sitt eget hus sammen med en arkitekt og enten snekre selv eller leie inn noen håndverkere er en prosess som ofte går over flere år. Først skal man finne en tomt som kan passe sine behov – både med tanke på generell beliggenhet (hvor i landet det er) samt nærhet til busstopp, butikk, skole, jobb og så videre. Deretter blir man nødt til å legge en plan åp hvordan det hele skal foregå. Skal man jobbe selv eller leie inn noen håndverkere? Hvilke tidsintervaller skal man operere med? Og selvfølgelig: hvor mye penger skal hele prosjektet koste?

To lånealternativer til deg som vil bygge hus

Til tross for at det å bygge eget hus ofte springer ut fra en romantisk drøm om å èn dag skulle gå og legge seg i noe man selv har bygget fra bunnen av, så blir man underveis nødt til å møte den harde realiteten. Det koster nemlig mye penger med bolig, og de aller fleste som skal bygge hus eller hytte blir nødt til å låne penger for å få realisert drømmen. Det finnes primært to typer lån man kan søke om i en slik situasjon: forbrukslån og DNBs «Byggelån».

Her går vi gjennom fordelene og ulempene ved begge.

Så er spørsmålet: hvorfor er et forbrukslån et godt alternativ underveis i en byggeprosess?

Og svaret er like enkelt: fordi det er utrolig fleksibelt. Når man bygger et hus, så er det veldig sjelden at man klarer å treffe med budsjetteringen. Uforutsette utgifter og feilbudsjettering er rett og slett en stor del av det å bygge et hus fra grunnen av. Forbrukslån er nok det lånet hvor det går minst tid fra man har søkt hos en bank eller lånemegler til man har fått pengene inn på kontoen. I en byggeprosess er det ikke bare en god plan(tegning) som er verdifull, men også tid. Tid er ekstremt viktig.

Hvis man finner ut at man ikke har noen materialer eller noe verktøy som skal brukes til å se videre progresjon i byggeprosessen, så blir man nødt til å kjøpe inn dette – og man ønsker virkelig ikke at det økonomiske skal hindre deg i å drive prosjektet fremover. Derfor er forbrukslån et godt alternativ. La oss si at du har innsett at du mangler rundt 75,000 norske kroner for å kjøpe inn og legge flisene på badet. Du vet at prosjektet skal ferdiggjøres innenfor en tidsramme på to måneder og at de pengene du får fra jobben ikke vil kunne dekke en slik regning. Hva gjør man da? Tar opp forbrukslån. Det er mange nettsider hvor du kan søke og sammenligne lån nå. Et anbefalt sted er websiden Billige forbrukslån – https://www.billigeforbrukslån.no/. Her kan du lese informasjon om 50 ulike lån uten sikkerhet. Se også facebook siden til Billige Forbrukslån.

Hva med DNBs «Byggelån»?

DNB har alltid vist seg å være ganske innovative når de skal lansere nye låntyper. Et godt bevis på at de virkelig prøver å søke bredt og være «banken for alle nordmenn» er at de har lansert noe som de kaller for «byggelån». Konseptet er nytt og unikt her hjemme i Norge, men har allerede eksistert utenlands i mange år.

Ved første øyekast virker betingelsene på lånet meget solide. Ikke bare slår DNB fast at de har «erfarne rådgivere som hjelper deg gjennom hele byggereisen», men de mener åpenbart også at et slikt lån er et bedre alternativ enn et forbrukslån. Men hva er egentlig betingelsene?

Det gjøres klart at lånet kan brukes til å dekke alle kostnadene som er relatert til byggeprosessen, men DNB skriver også at utbetalingene som blir gjort til kunden er direkte relatert til progresjonen. Med andre ord: man blir nødt til å dokumentere fremgang for å kunne fortsette med å få utbetalinger helt til huset eller oppussingen har blitt ferdiggjort. Dette gjør DNB for å sikre seg at folk ikke tar pengene og putter det inn i andre prosjekter.

Rosinen i pølsa – fra usikret til sikret lån

Dette er et punkt som er viktig for både kunden og for DNB. Etter at boligen står ferdig, så vil det utestående lånet bli omgjort til et boliglån. Nå har du plutselig gått fra å ha et vanlig forbrukslån/oppussingslån til et boliglån med sikkerhet i prosjektet du nettopp har ferdiggjort.

«Hvorfor vil DNB gjøre dette?», tenker du kanskje – vel vitende om at det ikke er noen aktører i norsk banksektor som driver med sympatisk veldedighet overfor sine kunder. Og du har rett i å være litt skeptisk. Langvarig misligholdelse av et sikret lån vil være helt katastrofalt for lånekunden. Det kan ikke sies på en annen måte at dersom du ikke betaler regningene dine over en lang periode, så vil banken rett og slett ta huset ditt. Det er det huset de har hjulpet deg med å bygge opp.

Dette vil ikke skje hvis man går for et klassisk forbrukslån da disse også refereres til som «lån uten sikkerhet». Til tross for at et forbrukslån (kanskje) vil ha en høyere rente enn DNBs «byggelån», så er det i hvert fall en utrolig mye mindre risiko forbundet med det. Misforstå meg ikke: det er aldri lurt å misligholde et lån, men hvis det skjer vil man i hvert fall være på den sikre siden hvis man velger et vanlig forbrukslån. Da beholder du fortsatt huset.